søndag 18. mai 2008
Værmeldingene for 17. mai i Oslo kunne ikke love all verden, og siden vi hadde hatt ferie hele uka og fremdeles ingen planer for helgen, fant vi ut at vi skulle dra til Finse for å feire 17. mai der. Opplegget der er at man går opp til hytta oppe ved toppen av Hardangerjøkulen, og så er det tale, pølsesalg og 17. maitog der oppe. Jeg hadde jo det nye, fine teltet mitt som jeg ennå ikke hadde fått prøvd ut, og en ubesteget fylkestopp der oppe som jeg hadde vage planer om å gå opp på en eller annen gang.
20218
Været der oppe var ikke spådd helt topp det heller, men etter en natt med mye snøfall ble det blå himmel, og det beste føret man kan få. Vi var oppe ved hytta etter 2,5 timer, innlagt cirka 17 pauser der Vidar kunne skrape av all snøen som festet seg til fellene underveis. Etter å ha gravd sittegrop og fortært pølser var det tale og tid for å gå i Norges høyeste tog. I følge avisene var det 1500 som var der oppe og gikk i tog, og det var imponerende å se så mange mennesker kledd opp i sin fineste Gore-texbunad (og noen med mer tradisjonell bunad med ullstakk) med norske flagg oppe på breen.
20158
I stedet for å bare kjøre rett ned igjen etter å ha gått til topppunktet, bestemte vi oss for å ta turen videre over breen, og det viste seg å bli en fin og morsom tur. Det er ikke lett å kjøre ned bratte bakker med smale fjellski uten innsving! Heldigvis var det masse myk snø etter natten før, så det gjorde ingenting om vi fikk et par runder rundt i snøen på vei ned.
20188
Vel nede igjen var det på tide å dra videre til neste tog, dette også Norges høyeste, Finsetunnelen er nemlig med sine 1237 moh det høyeste punktet du kan befinne deg i et tog i landet. På grunn av flystreik var toget fullt av indere og japanere på gruppereiser, som sikkert lurte på hvorfor det plutselig kom hundrevis av mennesker med skiutstyr midt i mai.
Flere bilder fra 17. mai.
Postet i reise | Ingen kommentarer »
torsdag 27. september 2007
Hoi, en uke har gaatt, og paa den tiden har vi rukket aa reis med nattbuss med egyptiske filmer paa full guffa paa nattbussen til Cairo, sovet paa gulvet paa nattoget til Luxor, betalt i dyre dommer neste natt for aa faa seng paa nattoget tilbake og til slutt breiet oss utover det bakerste setet paa nattbussen tilbake til Sharm, ogsaa denne gangen med det beste av egyptisk hyling og skriking paa tven.
I tillegg til aa ha brukt nettene til reise har vi ogsaa sett pyramidene, baade utenfra og innenfra. Det siste maatte vi bestikke en vakt for aa faa lov til aa gjoere, og for aa faa bestikke han maatte vi betale enda litt ekstra. men da fikk vi 5 minutter paa oss til aa loepe opp til krypten. Det viste seg aa ikke vaere saa lett, for det var nemlig lavt under taket der, og ganske saa varmt og klamt. Men det var ganske kult aa staa der inne, alene sammen med graven til Kong Kepher i moerket.
Siden de har ramadan her for tiden stenger mange steder tidligere enn vanlig, hvis de i det hele tatt har aapent. Det fikk vi merke naar vi tok en 2 timers kjoeretur gjennom rushtrafikken i Cairo for aa see pyramidene i Memphis og det viste seg at de var stengt, og vi fikk ikke en gang gaa ut for aa se paa de, for taxisjaafoeren skjoente ikke mer enn et par ord engelsk, og skjoente sikkert ikke at det gikk an aa se paa de fra veien.
Om sommeren i Norge har vaert kald og full av regn, var det i alle fall ikke saann i Luxor. Kongenes Dal midt paa dagen er ingen spoek paa denne tiden av aaret. Oerkensanden er toerr og varm, og sola steiker som bare det rett over deg. Naar det i tillegg kryr av egyptere som skal selge alskens greier og kommer med standardfrasen “Skjuus-mi, one kjestjen? Wher yu from? Ah, nice pipol.” skal det lite til foer man koker over, nesten bokstavelig talt. Da var det veldig godt med en times seiltur pa Nilen ved solnedgang som en avslappende avslutning paa dagen.
Vel tilbake i Sharm har vi dykket og sett masse rart, blant annet klovnefisk, kjempemurene, kjempeskilpadde, en sverm av barracudaer, dragefisk, krokodillefisk, rokker, napoleonfisk (som er noen store beist av noen fisker!), og mye annet rart jeg ikke husker navnet paa naa.
Og om noen skulle bekymre seg over det, vi har selvsagt hatt tid til aa late oss paa stranden ogsaa, og har rukket aa bli solbrent flere ganger 
Men naa har sola nylig gaatt ned, saa da har de lokale faatt tid til aa spise frokosten sin, saa da er det tid for aa se om man kan faa seg noe middag snart,
Aina (& Vidar som mest sannsynlig ligger paa hotelrommet etter en slitsom dykkedag)
Postet i reise | Ingen kommentarer »
