Hipphipp!
søndag 18. mai 2008Værmeldingene for 17. mai i Oslo kunne ikke love all verden, og siden vi hadde hatt ferie hele uka og fremdeles ingen planer for helgen, fant vi ut at vi skulle dra til Finse for å feire 17. mai der. Opplegget der er at man går opp til hytta oppe ved toppen av Hardangerjøkulen, og så er det tale, pølsesalg og 17. maitog der oppe. Jeg hadde jo det nye, fine teltet mitt som jeg ennå ikke hadde fått prøvd ut, og en ubesteget fylkestopp der oppe som jeg hadde vage planer om å gå opp på en eller annen gang.
Været der oppe var ikke spådd helt topp det heller, men etter en natt med mye snøfall ble det blå himmel, og det beste føret man kan få. Vi var oppe ved hytta etter 2,5 timer, innlagt cirka 17 pauser der Vidar kunne skrape av all snøen som festet seg til fellene underveis. Etter å ha gravd sittegrop og fortært pølser var det tale og tid for å gå i Norges høyeste tog. I følge avisene var det 1500 som var der oppe og gikk i tog, og det var imponerende å se så mange mennesker kledd opp i sin fineste Gore-texbunad (og noen med mer tradisjonell bunad med ullstakk) med norske flagg oppe på breen.
I stedet for å bare kjøre rett ned igjen etter å ha gått til topppunktet, bestemte vi oss for å ta turen videre over breen, og det viste seg å bli en fin og morsom tur. Det er ikke lett å kjøre ned bratte bakker med smale fjellski uten innsving! Heldigvis var det masse myk snø etter natten før, så det gjorde ingenting om vi fikk et par runder rundt i snøen på vei ned.
Vel nede igjen var det på tide å dra videre til neste tog, dette også Norges høyeste, Finsetunnelen er nemlig med sine 1237 moh det høyeste punktet du kan befinne deg i et tog i landet. På grunn av flystreik var toget fullt av indere og japanere på gruppereiser, som sikkert lurte på hvorfor det plutselig kom hundrevis av mennesker med skiutstyr midt i mai.
