Goa-bilder
søndag 5. august 2007Nå har jeg endelig lagt ut bilder fra turen jeg hadde til India sist vinter. Så om sommeren her hjemme har vært trist, så kan dere ta en titt på hvordan vinteren kan være lengre sørover.
Inni Hampi så kaldt da
søndag 31. desember 2006Nå er jeg hjemme igjen, og har konstantert at senga hjemme er mye mykere enn de er i India, oljeovn bråker mye mindre enn takvifter, og ring 2 utenfor soveromsvinduet er mye roligere enn alskens mopeder, tutende busser, live musikk på restauranter og 1,3 milliarder indere.
Siste del av ferien ble tilbrakt i Hampi, som ligger 12 timer med nattbuss utenfor Goa, og hvor tempelruinene og kampesteinene logger strødd overalt. Selve reisen dit var ganske interessant, det foregikk som sagt med nattbuss, liggende på noe som best kan beskrives som en litt bred hattehylle, men hvor man kunne strekke seg ut så lang som man er (så lenge man er under 1.80 meter). Det er altså mye mer behagelig enn ett flysete, selv om man står i konstant fare for å ramle ut enten vinduet eller i midtgangen på bussen, avhengig av hvilken av de to plassene der oppe man fikk.
Jeg tror ikke jeg noen gang har posert så mye foran et kamera som i Hampi, og da snakker vi ikke om mine egne feriebilder, men av horder av skoleklasser og familier på tur, som tydeligvis ikke har sett noe så eksotisk som en norsk blondine før. Og når de har tatt bilde av seg selv sammen med meg må jeg også ta bilde av de, for sånn fin skjerm på kameraet hvor man kan se seg selv med en gang er utrolig moro, særlig for de aller minste. Da er tiggingen fort glemt, for et lite øyeblikk i alle fall.
Dessverre blir døgnrytmen fort snudd tilbake igjen når man kommer hjem til mørke dager, og med nyttårsaften ganske snart nå blir vel muligheten jeg så for å klare å komme meg tidlig opp i alle fall den første uka spolert ganske så raskt…
Åkkesom, ha en fin nyttårsaften!
Goa ho, ho!
søndag 24. desember 2006
Hvis noen skulle bekymre seg over at jeg ikke skulle få ordentlig jul, kan jeg berolige dere med at det er store muligheter for julefeiring her om man vil det.Flertallet av befolkningen i Goa er, i motsetning til resten av India, katolikker som en følge av at det er en tidligere portugisisk republikk, og det er kirker på omtrent hvert gatehjørne, og etterhvert nå også julestjerner og annen julepynt.Julesjokoladen som jeg kjøpte med hjemmefra, og som jeg tenkte å overraske meg selv med ved å putte opp i sokkene mine ble dessverre gjenglemt på flyet sammen med solkremen, men nå har det dukket opp en annen sjokoladepose på mystisk vis, så da ble det jul allikevel!
O helga ku!
lørdag 23. desember 2006Her har det vaert late dager siden sist, delvis paa grunn av uhumskheter i ett eller annet muligens fra restauranten jeg hadde spist paa rett foer forrige gang jeg var paa nett. Det foerte i alle fall til at jeg maatte opp to ganger i loepet av natta og boeye meg ned for aa studere doskaala naermere. Heldigvis klarte jeg aa kvitte meg med siste rest av det magesekken ikke likte etter andre forsoek, saa formen var egentlig ikke saa verst naar jeg til slutt vaaknet utpaa neste dag en gang, bortsett fra at da hadde det nesten gaatt et doegn siden forrige matinntak som fremdeles befant seg inne i kroppen, saa det ble en veldig slapp dag ved hotellbassenget.
I mangel av noe mer morsomt eller interessant aa komme med kan jeg fortelle hvordan det er aa ta buss her. Hvis du har sett Harry Potter, og husker nattbussen derfra, kan det minne litt om det. Foerst er det et mas og stress uten like for aa komme seg inn, og bussen er gjerne oppe i full fart foer du har faatt begge foettene innebords, og saa er det bare aa dure paa i full fart, til neste stopp, eller hvis det har vaert en bilulykke eller det staar en hellig ku i veien, og det har det en tendens til aa skje, og det begge deler altsaa.
Og hvis det er en bilulykke eller opphopning i trafikken av en annen grunn staar man der bom stille, lenge. Og hele tiden springer busskonduktoeren rundt og blaaser i floeyta si, som en annen dommer. Saa bussen er absolutt ikke stedet for litt rolig meditasjon. Og naar koen endelig har loest seg opp, er det paa’n igjen. Full fart frem til neste stoppested, og fullstending kaos naar noen midt i blant de hundre menneskene ombord i den lille bussen skal av, noe som helst boer skje paa saa ikke altfor mange sekundene.
Naa skal jeg skynde meg aa trykke paa lagre her, foer stroemmen gaar, for det har den en tendens til aa gjoere ofte, og gjerne etter at det har spraket og gnistret litt i stroemledningene foerst.
God jul fra Jula-Goa!
Baebu
torsdag 21. desember 2006Naa har det endelig blitt litt action her, baade stroembrudd og bilulykker, og en gang var det til og med begge deler paa engang. En stakkars rickshaw (det samme som en thailandsk tuktuk) ble truffet av en stroemledning som ramlet ned, og gikk helt opp i flammer. Det foerte selvfoelgelig til at veien ble fullstendig blokkert, og vi ble staaende i koe som ikke rikket seg i det hele tatt. Siden det var 3 km til dit vi skulle, og vi ikke ante hvor lang tid det skulle ta, bestemte vi oss for aa hoppe ut av rickshawen og gaa til andre siden av ulykken for aa se om det var mulig aa komme seg videre derfra.
Men akkurat i det vi hadde passert det stakkars utbrente kjoeretoeyet begynte koen aa roere paa seg, og da var det bare aa ta bena fatt og gaa, helt til brannbilen passerte. Og bak der var det jo en liten platform og stige aa holde seg i, saa hvorfor ikke? Og med all den trafikken og kyrne som er paa veiene her, burde det jo vaere nok av muligheter for aa gaa av foer de merket av vi haiket, trodde vi. Det viste seg aa slaa feil, og plutselig var brannbilen i full fart forbi der vi skulle av.
Etter et par forsoek paa aa hoppe av i fart var et bare aa hoppe i det (bokstavelig talt). Dessverre har jeg liten erfaring med saant, saa de to mennene som sto veikanten sa temmelig forbauset paa meg naar jeg plutselig dukket opp fra intet og rullet bortover veien. Utrolig nok slapp jeg unna det med kun skrubbsaar og lett forslaatt haand, og trengte ikke noe mer baebu etterpaa. At bussen vi skulle ta videre hadde sluttet aa gaa naar vi kom tilbake er en annen historie, men vi kom oss naa uansett hjem paa et vis til slutt.
Goa hele natten og da’n
søndag 17. desember 2006
Sånn kan det se ut i Goa, blant annet. Temperaturen her er akkurat passe, det vil si den er mellom 20 og 30 grader, avhengig av om det er om dagen eller natten, og regnet er totalt fraværende. Gatene er fulle av biler som kjører på feil side av veien og hellige kyr som ikke bryr seg stort om verken biler eller annet. Jeg sliter fremdeles litt med jetlag, så foreløpig har jeg ikke rukket stort mer enn å se stranda, og blitt en smule solbrent. Skal tenne tre røkelser i kveld for sol, varme og ferie.
Kamelen Rubai
fredag 15. desember 2006
I Dubai har de ikke reinsdyr, så man tar hva man har.
