Høyt og lavt i Peru
mandag 29. mars 2010Planen var egentlig å skrive et lengre blogginnlegg med alt jeg har gjort det siste dagene med et par bilder, men siden jeg er trøtt får det heller bli en kort oppsummering mens jeg venter paa at romkameraten min dukker opp med nøkkelen til rommet vårt.
Jeg har byttet land siden sist, og er naa i dypeste, mørkeste Peru. Jeg startet med en kjapp tur innom Lima før Pisco, hvor obligatorisk prøvesmaking av Pisco Sour sto på menyen. Dette var sannsynligvis en bra oppvarming for enkelte før neste punkt på planen, nemlig vilmannskjøring og sandboarding i sanddynene ved Ica. Vi snakker ikke her om det lokale supermarkedet, men en by som egentlig bare er en oase i ørkenen som jeg til nå har funnet ut at den midtvestlige delen av Peru stort sett består av. Vi overlevde alle både kjøring opp og ned stupbratte sanddyner, og fløy minst et par ganger gjennom luften før vi igjen traff trygg sandgrunn.
Flyving ble det også neste dag. Etter et par mindre spennende besøk på en kirkegård og pottemakeri var det klar for min hittil mest spennende flytur. Jeg må innrømme at å fly med en seksseters Cesna 205, der piloten av og til virket som var mer interessert i å se på oss som satt der bak enn å holde hendene på spakene og se hvor han kjørte, var nesten mer spennende enn å se det vi egentlig skulle se, nemlig de mystiske linjene på bakken under oss.
Ingen vet visstnok hvem som lagde de kjente Nazcalinjene eller hvorfor, men det er uansett imponerende å se tegninger av flere tusen år gamle apekatter og astronauter på opptil flere hundre meter. Ikke ble jeg flysyk en gang, enda horisonten bevegde seg i alle mulige retninger i løpet av kun få sekunder
(PS: etter den nylige ulykken med et fly her har de skjerpet sikkerheten og satt 10 av 18 fly på bakken og satt krav til å alltid ha en copilot ombord, i motsetning til før).
Dagen i dag har vært en god del roligere enn de tidligere dagene. Sist natt ble tilbragt på en nattbuss, som faktisk var overraskende behagelig, men nesten fullstendig nedleggbare seter og fotstøtter. Likevel var det godt med en avslappende dag etterpå i Arequipa med besøk i et kloster for velstående nonner. Klosteret var malt i veldig fine farger og var fullt av blomster og trær overalt, og er vel verdt et besøk om man befinner seg i traktene her.
Utsikten fra byen er også veldig fin. Når man allerede befinner seg på en høyde omtrent lik Norges høyeste punkt er det imponerende å se opp på fjell som befinner seg 3500 meter høyere enn seg selv.
Jeg har det fremdeles helt fantastisk her, og ser frem til videre utforsking av Peru,
Aina.
