Aina

Du milde Moses!

Ikke en ferietur er en ordentlig tur uten en liten fjelltur, så fredags kveld var det klart for avreise til Sinaifjellet, hvor Moses mottok de ti budene og busken brant opp. Det var en litt annet opplevelse enn en rolig fjelltur i den norske fjellheimen, for her gikk vi i kø sammen noe vi fikk høre var 2000 personer per dag. Når du i tillegg legger til sikkert minst 1000 kameler med tilhørende kamelfører blir det det ganske trangt der oppe (for ikke å si en del uvante lukter), og man bør helst være tidlig ute for å finne seg en liten flekk hvor man kan nyte soloppgangen. Heldigvis fant vi en ledig hylle som ingen andre hadde turt å balansere bort til, så der var det bare å sitte og vente mens det rundt oss ble knipset, sunget og klappet etterhvert som sola tittet opp over horisonten. Håpet om at noen skulle åpenbare seg fra oven for å overrekke noen steintavler inn ble mindre etterhvert, men det var likevel en fin opplevelse. På vei ned derimot var det store muligheter for å kjøpe steiner, noe som vel må være på linje med å selge sand i Sahara.

Som om egyptere ikke synes de utnytter turister nok med å selge stein i en fjellørken, bør man også være oppmerksom når man inngår i noen som helst aktivitet med de som involverer penger. Ta taxisjåføren vår en av de siste dagene for eksempel. Som vanlig ble vi enig om prisen på forhånd, og siden vi nettopp hadde vært i minibank og bare hadde store sedler spurte vi om han hadde vekslepenger, og de hadde han selvsagt. På veien trengte kjerra hans bensin, så han spurte om det var greitt for oss at han stoppet for å fylle. Mens tanken ble fylt skulle han bare en liten tur på butikken, så kunne han veksle pengene våre der. Når vi til slutt var fremme fikk vi først en piasterseddel, som tilfeldigvis lå lett tilgjengelig på passasjersetet som veksel, i stedet for den tilsvarende verdien i pund, som er verdt 100 ganger så mye og som fort kan forveksles hvis man ikke følger med. Da vi spurte hva det var for noe beklaget han seg veldig, og vi fikk i stedet 50-pundseddelen han hadde i hånden pluss en tier. Da vi spurte om vi fikk resten av vekslepengene ble han veldig overrasket, og lurte på om vi ville ha resten av pengene også. De hadde han dessverre ikke kunne han meddele, da han ikke hadde nok vekslepenger (unntatt den feite bunken med penger han hadde i hånden, dårlig skjult). Etter enda litt mer roting og uthaling av tid, og enda en pause før vi på nytt måtte minne han om at vi ennå manglet penger, og med nytt forundret spørsmål fra han om vi ville ha en tjuelapp også, fikk vi til slutt en seddel fra bunken i hånda hans. Nå er ikke alle egyptere uærlige når det gjelder penger, men enkelte har en tendens til å bruke lang tid på å lete frem den siste seddelen man skal ha tilbake, særlig når man har tatt taxi.

Og med dette var turen til Egypt over, og det er tilbake til strilefsa og havreskjorta igjen,

el-Aina & Vi’dahr.

Share on Facebook

Postet i reise | Ingen kommentarer »

Skjuus-mi?

Hoi, en uke har gaatt, og paa den tiden har vi rukket aa reis med nattbuss med egyptiske filmer paa full guffa paa nattbussen til Cairo, sovet paa gulvet paa nattoget til Luxor, betalt i dyre dommer neste natt for aa faa seng paa nattoget tilbake og til slutt breiet oss utover det bakerste setet paa nattbussen tilbake til Sharm, ogsaa denne gangen med det beste av egyptisk hyling og skriking paa tven.

I tillegg til aa ha brukt nettene til reise har vi ogsaa sett pyramidene, baade utenfra og innenfra. Det siste maatte vi bestikke en vakt for aa faa lov til aa gjoere, og for aa faa bestikke han maatte vi betale enda litt ekstra. men da fikk vi 5 minutter paa oss til aa loepe opp til krypten. Det viste seg aa ikke vaere saa lett, for det var nemlig lavt under taket der, og ganske saa varmt og klamt. Men det var ganske kult aa staa der inne, alene sammen med graven til Kong Kepher i moerket.

Siden de har ramadan her for tiden stenger mange steder tidligere enn vanlig, hvis de i det hele tatt har aapent. Det fikk vi merke naar vi tok en 2 timers kjoeretur gjennom rushtrafikken i Cairo for aa see pyramidene i Memphis og det viste seg at de var stengt, og vi fikk ikke en gang gaa ut for aa se paa de, for taxisjaafoeren skjoente ikke mer enn et par ord engelsk, og skjoente sikkert ikke at det gikk an aa se paa de fra veien.

Om sommeren i Norge har vaert kald og full av regn, var det i alle fall ikke saann i Luxor. Kongenes Dal midt paa dagen er ingen spoek paa denne tiden av aaret. Oerkensanden er toerr og varm, og sola steiker som bare det rett over deg. Naar det i tillegg kryr av egyptere som skal selge alskens greier og kommer med standardfrasen “Skjuus-mi, one kjestjen? Wher yu from? Ah, nice pipol.” skal det lite til foer man koker over, nesten bokstavelig talt. Da var det veldig godt med en times seiltur pa Nilen ved solnedgang som en avslappende avslutning paa dagen.

Vel tilbake i Sharm har vi dykket og sett masse rart, blant annet klovnefisk, kjempemurene, kjempeskilpadde, en sverm av barracudaer, dragefisk, krokodillefisk, rokker, napoleonfisk (som er noen store beist av noen fisker!), og mye annet rart jeg ikke husker navnet paa naa.

Og om noen skulle bekymre seg over det, vi har selvsagt hatt tid til aa late oss paa stranden ogsaa, og har rukket aa bli solbrent flere ganger

Men naa har sola nylig gaatt ned, saa da har de lokale faatt tid til aa spise frokosten sin, saa da er det tid for aa se om man kan faa seg noe middag snart,

Aina (& Vidar som mest sannsynlig ligger paa hotelrommet etter en slitsom dykkedag)

Share on Facebook

Postet i reise | Ingen kommentarer »

Sharm og sheikher

En stund trodde jeg faktisk at jeg befant meg i svarteste Afrika, men det var jo rett og slett ikke tilfelle. For etter at vi fikk en natts soevn paa hotellet viste det seg at himmelen ikke var svart likevel, men saa blaa som en himmel kan bli, med unntak av en liten gul flekk. Og den delen av Egypt som Sharm el Sheikh befinner seg i, nemlig Sinaihalvoeya, ligger visst ikke i Afrika, men Asia.

I dag fikk jeg endelig bruk for dykkelappen min, og har vaert paa to dykk og har sett utrolig mange fine fisker, blant annet papegoeyefisk, gul- og blaaprikkete rokke, en fisk som bare blaaste seg skikkelig opp naar instruktoeren plukket den opp, og en liten overmodig klovnefisk (saann som den i Find Nemo) som stilte seg opp foran ansiktet mitt og saa ut som den drev og yppet til braak. Jeg trakk meg til slutt rolig unna og lot de faa ha anemonen sin i fred.

I kveld ble vi lurt med inn i en parfymebutikk, og naa sitter vi her paa internettkafeen og lukter saa godt som man kan lukte etter aa ha faatt 5-10 proevedusjer paa armene hver, saa naa er vi klar for a gaa ut paa byen!

(Internett paa mobilen virker visst ikke her nede, saa det blir ingen bilder sendt direkte fra den, men vi kommer sikkert over en og annen internettkafe igjen i loepet av ferien)

Salam,

Aina & Vidar!

Share on Facebook

Postet i reise | Ingen kommentarer »