Aina

Små gleder i hverdagen

Aina — Wed, 17 Feb 2010 20:07:01 +0000

Vanligvis når jeg tar bussen hjem fra jobb befinner jeg meg i en slags meditativ tilstand (noen vil kanskje kalle det vegetativt, men jeg velger å tro at jeg er nærmere førstnevnte), mens tankene flyr og lite annet skjer. I dag ble tankeprosessen avbrutt av bussjåføren som kunne meddele oss at det var lurt å ha betalt bussbillettene nå, for - som vi visste – kom det snart billettkontroll, “og da blir det veldig dyrt for deg, og veldig moro for meg! Så det er derfor lurt å hoppe av på neste holdeplass og heller løpe hjem”. Ikke overraskende var det mange flere enn vanlig som fikk det travelt med å gå av på første holdeplass. Det førte selvsagt til stor fornøyelse blant de som satt igjen. Etter at vi kjørte videre kunne vi høre ny melding over høytaleren: “Sånn! Nå ble det bedre plass til dere”, etterfulgt av enda mer latter ombord. Det ble selvsagt ingen billettkontroll etterpå, men det løste opp på stemningen i bussen i det minste. Så til dere andre som jobber i Ruter, nå vet dere hvordan man kan gjøre så det blir mer levelig ombord på kollektivtransporten i rush-tiden!

Tilbake til min meditative tilstand etter at det roet seg ned igjen glemte jeg helt å gå av på holdeplassen min, og ble dermed med til endeholdeplassen. Det gjorde egentlig ikke så mye, for da fikk jeg gått på butikken og handlet blant annet noen blomster til å pynte opp her hjemme hos hun som alltid er så hyggelig og smiler så bredt. Så da ble det to gledesspredende opplevelser på veien hjem, ikke verst

Share on Facebook

Minitest av mini-OS

Aina — Mon, 28 Dec 2009 13:04:44 +0000

I julen bestemte jeg meg at det nå var på tide å oppgradere minipcen min litt. Operativsystemet som var installert på den (Xandros, en Linuxversjon spesiallaget for Asus Eee) var verken særlig tiltalende å se på, eller noe som jeg var særlig fornøyd med. Det var en slags kombinasjon av noe som skulle være svært enkelt å bruke, men samtidig veldig vanskelig hvis jeg ville tilpasse den til egne preferanser. For et år siden, sist jeg vurderte å bytte ut OS-et var det ikke så mange alternativer. De som fantes virket svært halvferdige, men nå ser det ut som det begynner å skje noe.

Et kjapt spørsmål om tips til hva som finnes og søk på nettet førte til følgende alternativer:

Windows 7 Starter
Jolicloud
Moblin
EEEbuntu
Easy Peasy

Xandros

Dette er det som opprinnelig kjører på Eee. den finnes i to versjoner: Easy, som er det som starter når du har kjøpt den, og Advanced som du kan aktivere om du vil ha et mer avansert GUI som ligner mer på Windows. Det er fullt mulig å bytte mellom disse to når pcen kjører.

Windows 7 Starter

Denne gikk fort ut, da det viste seg at det er en begrensning på maks 3 programmer som kan kjøre på en gang (kan mobiltelefonen min multitaske, kan jammen meg minipcen min få gjøre det også). Jeg vil selv bestemme hvor mye jeg kan gjøre på en gang og eventuelt ta konsekvensene av det, i form av en treg pc.

Jolicloud

Denne kopierte jeg ut på en minnepinne og kjørte i testversjon uten å installere. Det gikk helt smertefritt, og alt så fint ut. Kanskje jeg installerer det en annen gang, men at den fremdeles er i Betaversjon gjorde at jeg ikke gikk for denne nå. Jeg bruker PC-en min når jeg er bortreist, og vil ikke risikere at den plutselig slutter å virke da.

Moblin

Denne kunne også startes fra en minnepinne og var allerede testet ut på en Eee 900 i følge websiden, men etter et par forsøk med å kopiere over på minnepinnen og boote fra den, med en feilmelding som resultat begge gangene gadd jeg ikke mer. Synd, for jeg synes Moblin så veldig fin ut.

EEEbuntu

Denne lignet veldig på vanlig Ubuntu, men uten tilpasset GUI, så jeg droppet å teste denne.

Easy Peasy

Dette er også en Ubuntuversjon, men med et GUI som passer mye bedre til minipcer. Her ble det mye styr med installasjonen, til tross for at det skulle være enkelt å kopiere ut på minnepinne og starte fra denne. Etter litt manuell kopiering av filer gikk det likevel. Her så alt fint ut, så jeg trykte på “Installer” og fjernet alt gammelt på pcen, så da var det ingen vei tilbake

Installasjon/avinstallasjon av programmer gikk greitt. Lyden manglet, men etter en reboot og en tur innom BIOS for å aktivere alt som var avslått der var den tilbake. Nettverket derimot var litt verre, det tok år og dag å installere selv små program, og til tross for at bittorent som kjørte på den andre pcen ble slått av, var det fremdeles like tregt. Routeren kunne fortelle at jeg var koblet til med 1 MBps over trådløst nett. Her viste det seg at driveren for det trådløse kortet i min pc (Eee 900) ikke funket helt som det skulle, men det fikk jeg fikset med å kjøre “Hardware Drivers” og velge den ikke-anbefalte driveren.

Så, nå er pcen klar med alt jeg trenger av program for enkel bilderedigering, sosiale nettverk og å se filmer, nå mangler bare flybilletter!

Share on Facebook

Ut på tur

Aina — Wed, 03 Jun 2009 21:40:32 +0000

Halve moroa med å gå lange turer er å komme hjem etterpå og se hvor man egentlig gikk, samt få litt statistikk om hvor langt man gikk etc. Her er logget data fra turen i dag i Nordmarka og lørdagens tur til Kjekstadmarka og Røyken for å lete opp kjentmannsmerkeposter.

Nordmarka:

Statistikk

Kjekstadmarka og Røyken:

Statistikk

OBS: Statistikken er litt misvisende, siden tids- og høydedata i starten ble litt feil, og tiden det tok å kjøre mellom utgangspunktene i Røyken ble tatt med i utregningen av snittiden.

Share on Facebook

Provence, rivieraen og nytt galleri

Aina — Fri, 22 May 2009 11:36:18 +0000

Nå har jeg endelig fått fotogalleriet mitt opp å kjøre igjen, etter at det gamle måtte kasseres. I tillegg har jeg også funnet tilbake det gamle designet på bloggen min. Det feirer jeg med å legge ut de obligatoriske kattebildene, samt bilder fra turen jeg og Vidar hadde til Frankrike nylig.

Vidar hadde allerede vært i Frankrike et par uker, i Chamonix og Orpierre, for å lære seg språket og de lokale skikkene før jeg kom nedover. Vi bestemte oss for å hoppe over Nice og dro rett til en fjellandsby en kort kjøretur innover i landet. Jeg hadde nemlig sett så mange fine bilder av disse i guideboken, så vi tenkte det var et fint utgangspunkt å bo i en slik og så dra til Monaco etc derfra. Den korte kjøreturen viste seg å gå via svingete veier som er fullt på høyde med Trollstigen (jeg har aldri kjørt der, men jeg innbiller meg det), og når vi kom frem viste det seg at “byhotellet” i Peille som Vidar hadde lest om var stengt, så vi tok en matbit på en kafé og ruslet litt rundt før vi dro derfra. For å unngå alle svingene tenkte vi det var lurt å kjøre ut i fra byen den andre veien. Den viste seg faktisk å være enda mer svingete. Nå, et par uker etter, begynner kvalmefornemmelsene endelig å gi seg.

Da vi kjørte forbi den andre fine fjellandsbyen som jeg hadde lest om, hadde vi fått nok av svingete veier, så vi kjørte strake veien ned mot kysten igjen og videre mot Sospel, hvor vi fant et koselig kapell vi kunne overnatte i. Rommet var akkurat slik man ser for seg at rom på landsbygda i Frankrike skal være, og det var fullt av katter, hunder og hester rundt oss. Her ble vi et par netter mens vi besøkte Monaco for å se på dyre båter og biler, gå hele løypa til Formel 1-løpene som snart skal arrangeres til fots, spise den dyreste isen jeg noensinne har spist på Café de Paris og kjøre oss vill i trange Monacogater godt hjulpet av GPS. Til og med den sliter litt når gatene blir kronglete nok viser det seg.

Nå hadde Vidar fått nok av svingete veier og rikmannsliv, så vi skulle finne et sted å klatre. Vi var innom flere steder før vi til slutt endte opp i Gorge de Verdon. Her er det mulig å klatre på 300 meter høye vegger langs kanten av canyonen som elva har gravd ut. Etter at Vidar endelig hadde klart å overbevise meg om at det gikk helt greitt å klatre 10 taulengder til tross for ikke noe særlig klatring det siste året var vi klare. Helt frem til utstyret ble lagt frem og gått gjennom. Det viste seg nemlig da at vi hadde kun to par slynger (sånne karabinere man fester tauet til fjellveggen med), og det var litt lite for å klatre i snitt 30 meter om gangen. Ikke en gang en liten kjøretur langs enda flere svingete veier langs canyonkanten i stedet fikk han i bedre humør etter dette.

Ferieturen ble avsluttet med å dra tilbake til rivieraen igjen. Med alle franskmenn på langhelg grunnet frigjøringsdag viste det seg å være vanskelig å finne overnatting langs kysten, og vi fikk verken plass i indianerleiren eller i klosteret hvor vi spurte om rom, så vi endte opp med å sove i Chateaux de Citröen.

Byene langs Middelhavet er egentlig ganske like. Felles for de er at de har trange, sjarmerende gater og strandpromenader fulle av turister og dyre båter. I St Tropez viste det seg i tillegg å være europeisk samling for Harley Davidssonfantaster. Sikkert moro for de som er med, men ikke så gøy når man konstant hører drønn fra alle kanter, og trafikken går som sirup når alle skal kjøre sakte for å vise frem doningen sin.

Vi fikk også nesten med oss filmfestival i Cannes. Åpningen var to dager etter at vi var der, så byen bar sterkt preg av snarlig storinnrykk av kjendiser og journalister. Luksusyacktene sto tett i tett og det var filmplakater på hver stolpe og gatehjørne. At også animasjonsfilmer var slått opp stort er noe jeg setter pris på.

Helt på tampen dro vil til en liten fjellandsby til (heldigvis uten så mye svinger, jeg tror disse hadde lært hvordan man skal trekke til seg fler turister) og spiste på et sted som var anbefalt av bl.a. Michelin. Ingrediensene på menyen overgikk med stor margin mine franskkunnsksper, og da heller ikke guideboken kunne oversette ble det bestilt en meny litt på måfå. Maten viste seg uansett å være veldig god, og det jeg VET jeg spiste var i alle fall marinerte snegler, timiansorbet og andebryst.

Bildene fra Frankrike kan du se i det splitter nye, fine galleriet mitt.

Share on Facebook

Little Shop of Horror

Aina — Sun, 08 Mar 2009 17:25:15 +0000

I dag har jeg plantet en kjøttetende plante. Det var egentlig ganske enkelt å plante den, men de advarte på bruksanvisningen om at man burde ha erfaring med tropiske planter, så jeg håper det holder å ha hatt nærkontakt med jungeltrær i Thailand i en måneds tid. Om 4-6 uker skal det visstnok komme opp en liten plante om jeg er heldig, så nå er det bare å vente spent!

Audrey III

Share on Facebook

Statusrapport fra Nordmarka

Aina — Sat, 28 Feb 2009 10:52:00 +0000

Natten var litt kjølig, temperaturen var 10-12 da vi la oss og soveposen kunne med fordel vært et par grader varmere, men da er det veldig godt å våkne til sol og Playa del Nordmarka!

Share on Facebook

Veien til en perfekt søndag

Aina — Tue, 24 Feb 2009 18:31:00 +0000

I dag har jeg lært et nytt ord på jobb: sarkonisk (se også: irkastisk), og det er akkurat det denne overskiften er. Det kunne også stått “Beinkaldt uten nøkler og visakort”.

Planen for helgen var å kjøre nordover med et par stopp på Nordmøre og Trondheim. Vidar skal nemlig tilbringe den nærmeste tiden i Lofoten, og vi hadde blant annet en katt å hente hjem igjen. Da vi skulle dra på fredag kunne jeg ikke finne bankkortet mitt, men jeg tenkte det ikke var så farlig siden Vidar hadde penger og jeg ikke trengte penger til noe annet enn parkering for bilen min som vi satte igjen på Gardermoen. Jeg skulle fly tilbake fra Trondheim alene, og tenkte det var prkaitsk å ha den der i stedet for å kjøre rundt i Oslo med flere busser med et katt og bur.

Det var en fin plan, frem til jeg sto utenfor bilen på parkeringen på søndagen, og innså at nøklene mine lå igjen i bilen til Vidar, som på det tidspunktet var i nærheten av Mosjøen. Det inkluderte også husnøklene, ikke bare de til bilen. Pusen var allerede lei av å reise og hadde mjauet høylydt i en god stund allerede, og jeg begynte å fryse på fingrene, fordi jeg hadde glemt vottene mine igjen i Trondheim.

Heldigvis viste det seg at søskenbarnet til Vidar hadde nøkler liggende hjemme hos seg etter å ha tatt inn posten for oss mens vi var på ferie, så det var bare å dra tilbake til flyplassen igjen for å ta flybussen. Jeg har ikke pinkoden til krisekredittkortet jeg hadde med for å få betalt parkeringen, men det gikk heldigvis an å betale med det uten kode både på flybussen inn til byen, og taxi videre for først å hente nøklene og så hjem. Vel hjemme innså jeg at de andre bilnøklene jo hadde vært borte en stund, så det var bare å fortsette å la parkeringsavgiften der ute løpe videre, siden jeg ikke fikk hentet bilen denne dagen.

Senere på kvelden dukket det plutselig opp en reservenøkkel, men siden det da var så sent måtte bilhentingen utsettes til etter jobb på mandag. En ny tur med flybuss og shuttle buss til parkeringen ventet. Etter å ha gravd frem bilen (det kan snø virkelig mye ute på Gardermoen bare i løpet av en helg) kunne jeg sette meg inn og snart kjøre hjem. Reservenøkkelen har selvsagt ingen fjernkontrol til alarmen, så den ulte infernalsk helt til jeg fikk slått den av, noe som kan gjøres med å vri nøkkelen frem og tilbake og stoppe opp litt sånn ca 30 ganger i et gitt mønster (jeg har endret standardlyden til en ekstra grusom lyd, så gjett om jeg var lei når den endelig var slått av). Nå skulle man jo tro at ting var i orden, men neida, visste du at den tredje reservenøkkelen fra Ford, den som har bittelite håndtak kun er til å låse opp dørene, og ikke starte bilen..? Det vet jeg i alle fall nå.

Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg det for meg at jeg skulle se i hanskerommet om det var noe som på mystisk vis kunne hjelpe meg, og gjett hva, der dukket jammen meg de forsvunne reservebilnøklene opp!

Jeg har såvidt regnet litt på dette, og funnet ut at med all flybussingen, taxi og ekstra parkering kunne jeg heller tatt taxi hjem, det hadde vært billigere, raskere og varmere…

Share on Facebook

Siste solstråle

Aina — Mon, 16 Feb 2009 09:09:00 +0000

Siste gang vi føler varmen fra sola, før vi lander på gardernoen… Vi er på tur inn på sørøstasias største kjøpesenter og kommer nok ikke ut igjen før etter at det har blitt mørkt.

Share on Facebook

Ya Ya thaiboksetrener

Aina — Fri, 13 Feb 2009 11:11:00 +0000

En mester på direkte tilbakemeldinger!
Riktig utførelse: yeee, good memory:)!
Feil utførelse: Noooo! Memory! (Mens han slår seg mot hodet)
Andre tilbakemeldinger: No, thaiboxing no robotcop-style!! (Mens han stabber rundt i ringen og later som at han er meg…)

Share on Facebook

Paa fisketur

Aina — Thu, 12 Feb 2009 10:58:00 +0000

Da har vi endelig klart aa faa ut bildene fra kameraet etter dykketuren til Similanoeyene. Om ferdighetene fra fotodykket til Aina fra dykkekurset har slaatt til faar vaere opp til deg aa bedoemme, men her er i alle fall et utvalg av det vi fant der nede.

“Gullfisk”:

Murenen Emma, som ble matet med poelser, inntil hun en gang ikke saa forskjell paa poelsene og en tommel:

Nemo, ogsaa kjent som klovnefisk eller anemonefisk:

Skorpionfisk, veldig vanskelig aa faa oeye paa, og veeeeldig giftig! Serioest.

Manet:

Skilpadde som holdt til der baatene la til for natta, paa jakt etter bananer og salat:

Lionfish, eller dragefisk, ogsaa veldig giftig:

En stim av barracudaer som dukket opp paa sikkerhetsstoppen paa 5 meters dybde:

En kjempestor og farlig (egentlig ikke, men vi kan late som) leopardhai

Share on Facebook