Vanligvis når jeg tar bussen hjem fra jobb befinner jeg meg i en slags meditativ tilstand (noen vil kanskje kalle det vegetativt, men jeg velger å tro at jeg er nærmere førstnevnte), mens tankene flyr og lite annet skjer. I dag ble tankeprosessen avbrutt av bussjåføren som kunne meddele oss at det var lurt å ha betalt bussbillettene nå, for - som vi visste – kom det snart billettkontroll, “og da blir det veldig dyrt for deg, og veldig moro for meg! Så det er derfor lurt å hoppe av på neste holdeplass og heller løpe hjem”. Ikke overraskende var det mange flere enn vanlig som fikk det travelt med å gå av på første holdeplass. Det førte selvsagt til stor fornøyelse blant de som satt igjen. Etter at vi kjørte videre kunne vi høre ny melding over høytaleren: “Sånn! Nå ble det bedre plass til dere”, etterfulgt av enda mer latter ombord. Det ble selvsagt ingen billettkontroll etterpå, men det løste opp på stemningen i bussen i det minste. Så til dere andre som jobber i Ruter, nå vet dere hvordan man kan gjøre så det blir mer levelig ombord på kollektivtransporten i rush-tiden!
Tilbake til min meditative tilstand etter at det roet seg ned igjen glemte jeg helt å gå av på holdeplassen min, og ble dermed med til endeholdeplassen. Det gjorde egentlig ikke så mye, for da fikk jeg gått på butikken og handlet blant annet noen blomster til å pynte opp her hjemme hos hun som alltid er så hyggelig og smiler så bredt. Så da ble det to gledesspredende opplevelser på veien hjem, ikke verst
I julen bestemte jeg meg at det nå var på tide å oppgradere minipcen min litt. Operativsystemet som var installert på den (Xandros, en Linuxversjon spesiallaget for Asus Eee) var verken særlig tiltalende å se på, eller noe som jeg var særlig fornøyd med. Det var en slags kombinasjon av noe som skulle være svært enkelt å bruke, men samtidig veldig vanskelig hvis jeg ville tilpasse den til egne preferanser. For et år siden, sist jeg vurderte å bytte ut OS-et var det ikke så mange alternativer. De som fantes virket svært halvferdige, men nå ser det ut som det begynner å skje noe.
Et kjapt spørsmål om tips til hva som finnes og søk på nettet førte til følgende alternativer:
Dette er det som opprinnelig kjører på Eee. den finnes i to versjoner: Easy, som er det som starter når du har kjøpt den, og Advanced som du kan aktivere om du vil ha et mer avansert GUI som ligner mer på Windows. Det er fullt mulig å bytte mellom disse to når pcen kjører.
Denne gikk fort ut, da det viste seg at det er en begrensning på maks 3 programmer som kan kjøre på en gang (kan mobiltelefonen min multitaske, kan jammen meg minipcen min få gjøre det også). Jeg vil selv bestemme hvor mye jeg kan gjøre på en gang og eventuelt ta konsekvensene av det, i form av en treg pc.
Denne kopierte jeg ut på en minnepinne og kjørte i testversjon uten å installere. Det gikk helt smertefritt, og alt så fint ut. Kanskje jeg installerer det en annen gang, men at den fremdeles er i Betaversjon gjorde at jeg ikke gikk for denne nå. Jeg bruker PC-en min når jeg er bortreist, og vil ikke risikere at den plutselig slutter å virke da.
Denne kunne også startes fra en minnepinne og var allerede testet ut på en Eee 900 i følge websiden, men etter et par forsøk med å kopiere over på minnepinnen og boote fra den, med en feilmelding som resultat begge gangene gadd jeg ikke mer. Synd, for jeg synes Moblin så veldig fin ut.
Dette er også en Ubuntuversjon, men med et GUI som passer mye bedre til minipcer. Her ble det mye styr med installasjonen, til tross for at det skulle være enkelt å kopiere ut på minnepinne og starte fra denne. Etter litt manuell kopiering av filer gikk det likevel. Her så alt fint ut, så jeg trykte på “Installer” og fjernet alt gammelt på pcen, så da var det ingen vei tilbake
Installasjon/avinstallasjon av programmer gikk greitt. Lyden manglet, men etter en reboot og en tur innom BIOS for å aktivere alt som var avslått der var den tilbake. Nettverket derimot var litt verre, det tok år og dag å installere selv små program, og til tross for at bittorent som kjørte på den andre pcen ble slått av, var det fremdeles like tregt. Routeren kunne fortelle at jeg var koblet til med 1 MBps over trådløst nett. Her viste det seg at driveren for det trådløse kortet i min pc (Eee 900) ikke funket helt som det skulle, men det fikk jeg fikset med å kjøre “Hardware Drivers” og velge den ikke-anbefalte driveren.
Så, nå er pcen klar med alt jeg trenger av program for enkel bilderedigering, sosiale nettverk og å se filmer, nå mangler bare flybilletter!
I dag har jeg lært et nytt ord på jobb: sarkonisk (se også: irkastisk), og det er akkurat det denne overskiften er. Det kunne også stått “Beinkaldt uten nøkler og visakort”.
Planen for helgen var å kjøre nordover med et par stopp på Nordmøre og Trondheim. Vidar skal nemlig tilbringe den nærmeste tiden i Lofoten, og vi hadde blant annet en katt å hente hjem igjen. Da vi skulle dra på fredag kunne jeg ikke finne bankkortet mitt, men jeg tenkte det ikke var så farlig siden Vidar hadde penger og jeg ikke trengte penger til noe annet enn parkering for bilen min som vi satte igjen på Gardermoen. Jeg skulle fly tilbake fra Trondheim alene, og tenkte det var prkaitsk å ha den der i stedet for å kjøre rundt i Oslo med flere busser med et katt og bur.
Det var en fin plan, frem til jeg sto utenfor bilen på parkeringen på søndagen, og innså at nøklene mine lå igjen i bilen til Vidar, som på det tidspunktet var i nærheten av Mosjøen. Det inkluderte også husnøklene, ikke bare de til bilen. Pusen var allerede lei av å reise og hadde mjauet høylydt i en god stund allerede, og jeg begynte å fryse på fingrene, fordi jeg hadde glemt vottene mine igjen i Trondheim.
Heldigvis viste det seg at søskenbarnet til Vidar hadde nøkler liggende hjemme hos seg etter å ha tatt inn posten for oss mens vi var på ferie, så det var bare å dra tilbake til flyplassen igjen for å ta flybussen. Jeg har ikke pinkoden til krisekredittkortet jeg hadde med for å få betalt parkeringen, men det gikk heldigvis an å betale med det uten kode både på flybussen inn til byen, og taxi videre for først å hente nøklene og så hjem. Vel hjemme innså jeg at de andre bilnøklene jo hadde vært borte en stund, så det var bare å fortsette å la parkeringsavgiften der ute løpe videre, siden jeg ikke fikk hentet bilen denne dagen.
Senere på kvelden dukket det plutselig opp en reservenøkkel, men siden det da var så sent måtte bilhentingen utsettes til etter jobb på mandag. En ny tur med flybuss og shuttle buss til parkeringen ventet. Etter å ha gravd frem bilen (det kan snø virkelig mye ute på Gardermoen bare i løpet av en helg) kunne jeg sette meg inn og snart kjøre hjem. Reservenøkkelen har selvsagt ingen fjernkontrol til alarmen, så den ulte infernalsk helt til jeg fikk slått den av, noe som kan gjøres med å vri nøkkelen frem og tilbake og stoppe opp litt sånn ca 30 ganger i et gitt mønster (jeg har endret standardlyden til en ekstra grusom lyd, så gjett om jeg var lei når den endelig var slått av). Nå skulle man jo tro at ting var i orden, men neida, visste du at den tredje reservenøkkelen fra Ford, den som har bittelite håndtak kun er til å låse opp dørene, og ikke starte bilen..? Det vet jeg i alle fall nå.
Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg det for meg at jeg skulle se i hanskerommet om det var noe som på mystisk vis kunne hjelpe meg, og gjett hva, der dukket jammen meg de forsvunne reservebilnøklene opp!
Jeg har såvidt regnet litt på dette, og funnet ut at med all flybussingen, taxi og ekstra parkering kunne jeg heller tatt taxi hjem, det hadde vært billigere, raskere og varmere…
Hjemmesiden min ser litt annerledes ut nå enn vanlig (og muligens er det noen feil her og der). Grunnen til det er at siste oppdatering av Wordpress (som jeg bruker til blogging) gikk litt skeis, og kræsjet databasen i tide og utide. Så for å i det hele tatt få skrevet noe her mens jeg er på ferie (Jepp, vi reiser om 112 timer!), setter jeg opp en litt nedstrippet versjon av hjemmesiden min i forhold til vanlig.
Stay tuned, snart er det mulig å få uregelmessige live oppdateringer fra det fjerne Østen!
Laptopen min har en stund nå bråket som et fly på vei til avgang, til mine kollegaer store frustrasjon. Etter et tips fant jeg ut at jeg skulle demontere hele boksen og sjekke om det var noe støv som hadde lagt seg på vifta. En tur på den lokale databutikken og en svensk altmuligbutikkm og så var jeg klar. Når alt av skruer var skrudd opp og det kun var loddetanga som gjensto for videre demontering, fant jeg muligens grunnen til den høye varmen på cpuen og hvorfor laptopen av og til kunne virke som den svevde noen millimeter over bordet. Bildene taler vel for seg selv:
En annen fin ting er at etter at jeg var ferdig hadde jeg en skruve til overs også!
A proton is an infinitesimal part of an atom, which is itself of course an insubstantial thing. Protons are so small that a little dib of ink like the dot on this i can hold something in the region of 500,000,000,000 of them, rather more than the number of seconds contained in half a million years. So protons are exceedingly microscopic, to say the very least. Now imagine if you can (and of course you can’t) shrinking one of those protons down to a billionth of its normal size into a space so small that it would make a proton look enormous. Now pack into that tiny, tiny space about an ounce of matter. Excellent. You are ready to start a universe.
- Sånn, det var litt om hvor ufattelig lite noe kan bli, nå må noe lages:
In a single blinding pulse, a moment of glory much too swift and expansive for any form of words, the singularity assumes heavenly dimensions, space beyond conception. In the first lively second (a second that many cosmologists will devote careers to shaving into ever-finer wafers) is produced gravity and the other forces that govern physics. In less than a minute the universe is a million billion miles across and growing fast. There is a lot of heat now, ten billion degrees of it, enough to begin the nuclear reactions that create the lighter elements–principally hydrogen and helium, with a dash (about one atom in a hundred million) of lithium. In three minutes, 98 percent of all the matter there is or will ever be has been produced. We have a universe. It is a place of the most wondrous and gratifying possibility, and beautiful, too. And it was all done in about the time it takes to make a sandwich.
- Så skal det bli stort!
The eventual result was the inflation theory, which holds that a fraction of a moment after the dawn of creation, the universe underwent a sudden dramatic expansion. It inflated–in effect ran away with itself, doubling in size every 10-34 seconds. The whole episode may have lasted no more than 10-30 seconds–that’s one million million million million millionths of a second–but it changed the universe from something you could hold in your hand to something at least 10,000,000,000,000,000,000,000,000 times bigger. Inflation theory explains the ripples and eddies that make our universe possible. Without it, there would be no clumps of matter and thus no stars, just drifting gas and everlasting darkness.
- Og hva er sannsynligheten for at noe sånt kan skje?
What is extraordinary from our point of view is how well it turned out for us. If the universe had formed just a tiny bit differently–if gravity were fractionally stronger or weaker, if the expansion had proceeded just a little more slowly or swiftly–then there might never have been stable elements to make you and me and the ground we stand on. Had gravity been a trifle stronger, the universe itself might have collapsed like a badly erected tent, without precisely the right values to give it the right dimensions and density and component parts. Had it been weaker, however, nothing would have coalesced. The universe would have remained forever a dull, scattered void.
Dette setter en del ting i perspektiv, som for eksempel hvor lite sannsynlig det er at akkurat vi går rundt omkring på akkurat jorda akkurat nå. En god idé er å ikke lese denne boka før du legger deg, om du da ikke har tenkt å ligge og gruble til langt på natt om uendeligheter og tilfeldigheter…
Sånn så leiligheten min ut da jeg kom inn døren før helgen. Noen av naboene har hivd et helt fruktfat i do, og jeg var den heldige som bodde rett over der det ble tett.
